• collettsgate 6 - map
  • 0169 oslo - norway
  • telephone +47 22 59 84 84
  • mobile +47 90 08 16 85
  • email mail@lautom.no
< 11. May - 3. June >

Untitled landscapes, 2012 - Hanne Borchgrevink, Andreas Eriksson, Toril Johannessen, Ole Jørgen Ness, Jenny Rydhagen and Janicke Schønning

Scroll for English



Utstillingens kunstnere bruker landskapet til å fortelle eller utforske hva det vil si å være menneske, hva kultur er eller hva som former verdenen vi lever i. Landskapene i utstillingen er i liten grad storslåtte, det er gjerne detaljer av landskap, eller det nære mer trivielle landskapet som beskrives. Mye av motivasjonen for utstillingen er nok at jeg selv en gang prøvde meg som landskapsmaler, og fra det har kanskje ønsket om å undersøke hvordan dagens kunstnere behandler landskapet vokst frem som en ide. På mange måter er denne utstillingen også en liste av verk og kunstnere som har vært med på å forme meg og min interesse for kunst, eller min egen ønskeliste over verk og kunstnere jeg selv ønsker å innlemme i min egen samling.

På begynnelsen av 2000-tallet var jeg på Lyngør på hyttebesøk hos Jenny Rydhagen, i den lille hagen rett ovenfor brygga sto Jenny med en stor gardin og et storformatkamera og jobbet frem ett bilde som senere skulle vises på hennes separatutstilling på Galleri Wang. Litt ovenfor hytta var det en liten skjermet gressplen som jeg fikk i oppgave å klippe. I timevis lå jeg på alle fire i gresset, omringet av busker og svaberg, og klippet gresset med en liten saks, ikke fordi jeg ikke hadde andre redskap tilgjengelig, men fordi det var så meditativt fint med denne nærkontakten til de grønne stråene og det å ta kontroll over det grønne gresset som nesten hele året fikk vokse fritt. Jeg reflekterte ikke da over at det jeg gjorde på mange måter var å gå inn i Jennys langvarige prosjekt som er å fange møtet mellom kultur og natur.

Janicke Schønning flyttet for noen år siden nesten litt motvillig fra Oslo sentrum til skogen i Sørkedalen, der hun ble omgitt av en tett granskog som opplevdes som fremmed. Det var først da hun gikk inn skogen med med blekk og papir, lagde seg poster der hun spikret opp tegnebrett og begynte å bruke skogen som sitt atelier, at hun gjorde den til sin. Om vinteren lar hun tusjen fryse, om våren lar hun fargene vaskes vekk av regn. Arbeidene hennes er ikke bare bilder av naturen, hun lar også naturen ta del i tegneprosessen.

Også Andreas Erikssons kunstneriske prosjekt forandret seg da han flyttet til Kinnekulle i Sverige. Eriksson ble interessert i naturens uforutsigbarhet, tilfeldighetene i naturens former, noe man ikke har full kontroll over, slik haugene muldvarpen lager i hagen hans. Gjennom skulptur, fotografi og maleri maner han følsomt frem naturen utenfor ateliervinduet, men ved å bruke sine omgivelser prøver han vel så mye å forstå seg selv som å utforske verden rundt seg.

Toril Johannessen er opptatt av forholdet mellom natur, vitenskap og modernitetens fremskrittstro. Landskapet har ikke en viktig rolle i hennes kunstnerskap, men vitenskapen og naturen har det. Hun bruker et visuelt språk som har et slektskap til vitenskapelig praksis for å beskrive og kanskje bedre forstå det verdensbildet som vitenskapen tegner opp for oss, men i motsetning til vitenskapen søker hun ikke etter rene sannheter.

Hanne Borchgrevink sine arbeider er i liten grad rene landskap, hennes malerier er formale studier av en forenklet ide om et hus, satt inn i ett enda enklere landskap. Hennes hus kan leses som symboler på mennesket, på ideen om et hjem, om kultur eller tilhørighet. Det er noe særegent med den åpne, langsomme fordypningen og serialiteten i produksjonen som skaper en historie det ikke er så lett å gripe fatt i, og måten hun behandler flatene, fargene og motivet skaper en stille poesi.

I 2006 befant jeg meg i Bergen på festspillutstilling med Ole Jørgen Ness. Utstillingen hans fremsto for meg som de arbeidene jeg hadde villet, men ikke turte eller evnet å skape selv. Ole Jørgen Ness bruker ikke et landskap som omgir ham, landskapene utrykker sider ved hans personlighet uten å ha noen sammenheng med en fysisk ytre verden. Det handler mer om maleriet i seg selv, om det å påføre maling på lerretet. Han maler frem sine indre landskap, uten å vise til en fysisk ytre natur, og han er tilsynelatende uten redsel for å nærmere seg landskapsklisjeene. De handler ikke om det norske landskap som jeg selv hadde ønsket å skildre, det handler om maleriet, fargene og Ness sine emosjoner og indre demoner.

Randi Thommessen, mai 2012


I juni skal LAUTOM delta på Statements på Art Basel 43 med en presentasjon av Ane Mette Hol.




Untitled Landscapes, 2012

Hanne Borchgrevink, Andreas Eriksson, Toril Johannessen,
Ole Jørgen Ness, Jenny Rydhagen and Janicke Schønning


The artists in this exhibition use landscape to tell or explore what it means to be human, what culture is or what shapes the world we live in. These landscapes are not grandiose, they are rather depictions of details of landscapes, or images of more trivial landscapes. Some of the motivation to make this exhibition is probably that I myself once tried to paint landscapes, and since then a desire to examine how contemporary artists treat the landscape has arisen. In many ways, this exhibition is also a list of works and artists that have contributed to shape me and my interest in art, or my own wish list of works and artists to incorporate into my own art collection.

In the early 2000s, I was on Lyngør on holiday, visiting Jenny Rydhagen. In the small garden just above the quay, with a big green curtain and a large format camera, Jenny worked on an image that would later take part in her solo show at Galleri Wang. A little above the summer house was a little sheltered lawn, which I was asked to mow. For hours I lay on all four in the grass, surrounded by bushes and rocks, and cut the grass with scissors, not because I had no other tools available, but because it was nice and meditative with this close contact to the green straws and to take control over the green grass that was allowed to grow freely for most of the year. I did not ponder on then that what I did in many ways was to enter into Jenny's long-term project to capture the interaction between culture and nature.

A few years ago Janicke Schønning moved almost reluctantly from central Oslo to the forest in Sørkedalen outside of Oslo. She found herself surrounded by a dense spruce forest that she perceived as foreign. It was not until she entered the woods with ink and paper, found places where she nailed drawing boards to the trees and started using the forest as her studio, she felt these new surroundings to become her's. In winter, she allows the ink to freeze, in spring she allows the colours to be washed away by rain. Her works are not only images of nature, she also lets nature take part in the drawing process.

Andreas Eriksson's artistic project also changed when he moved to Kinnekulle in Sweden. Eriksson became interested in nature's unpredictability, coincidences of the forms in nature, as something you do not fully control, such as the hills a mole makes in his yard. Through sculpture, photography and painting, he sensitively depicts the nature outside of his studio window. But by using his surroundings, he is trying just as much to understand himself, as he is exploring the world around him.

Toril Johannessen is concerned with the relationship between art and science. Landscape does not have an important role in her practice, but science and nature do. She uses a visual language that has a relationship to a scientific practice in order to describe and perhaps better understand the world as it is described by science, but in contrast to science, she does not seek a mere truth.

Hanne Borchgrevink 's works are seldom pure landscapes, her paintings are formal studies of a simplified idea of a house, set in an even simpler landscape. Her houses can be read as symbols of man, the idea of a home, of culture or a sense of belonging. There is something distinctive with the open, slow ability to immerse herself in a serial production creating a narrative not easy to grab hold of, but also the way she treats the surface, the colours and the motive. She creates silent poetry.

In 2006 I found myself in Bergen at the festival exhibition of Ole Jørgen Ness. His show appeared to me as the work I wanted to, but did not dare or succeeded in creating myself. Ole Jørgen Ness does not use landscapes that surround him, his landscapes express aspects of his personality without having any correlation to a physical outer world. They are rather about painting itself, how to apply paint to canvas. He paints his inner landscapes, without reference to a physical external nature, and he is apparently without fear of the clichés of landscape. They are not about the Norwegian landscape that I had wanted to portray, they are about painting, colour and his emotions and inner demons.

Randi Thommessen, May 2012


In June, LAUTOM will participate at Statements at Art Basel 43 with a presentation of Ane Mette Hol


 

LAUTOM Contemporary:     Collettsgate 6 - 0169 Oslo - Norway
Opening hours:     Wednesday-Friday: 12-17
Saturday-Sunday: 12-16
Or by appointment
Closed Mondays and Tuesdays and between exhibitions
 
Contact:     Randi Thommessen
mail@lautom.no
Tel: +47 22598484
www.lautom.no